Spock fra star trek

Når vi prøver å forstå verden, skiller vi mellom meningsløs og meningsfull oppførsel.

Ved beskrivelsen av banen til en golfball bruker vi masse, fart og luftmotstand. Vi sier ikke at golfballen ønsket å lande der den landet.

Betrakt banen til et fly. Her har vi ingen problemer med å si at piloten ønsket å unngå turbulens.

Når vi observerer hendelser kan vi forklare dem med naturlige hendelser. Eller med intensjonene til en bevisst person.

Økonomiens lover gjelder for meningsfulle handlinger.

5. Kun personer gjør meningsfulle handlinger

En meningsfull handling må høre til en person. Personer er ikke nødvendigvis mennesker. Folk som påstår å ha blitt kidnappet av en alien klandrer ikke naturen for det som skjedde. De sier isteden at intelligente vesener forårsaket hendelsene.

Når vi tolker en handling til å være meningsfull, antar vi nødvendigvis en intelligent person som utfører handlingen. Handlingen flyter logisk ut fra personen. Det kan være en alien eller et allmektig vesen.

Å si at USA invaderer Irak er meningsløst fordi kun personer handler. Det er såklart en metafor for amerikanske piloter valgte å slippe bomber over Irak.

Det er meningsløst å snakke om at gruppa, samfunnet eller staten gjør handlinger. Å si at staten gjør noe er kun en metafor.

4. Personer har preferanser

Personer utfører handlinger fordi de har meninger eller ønsker om hvordan verden skal være. I økonomi bruker vi ordet preferanse for å beskrive disse følelsene. Personer handler fordi de foretrekker at verden skal utfolde seg på en måte isteden for en annen.

Når vi sier at Jonas drakk et glass juice fordi han var tørst, sier vi samtidig at han foretrekker å ikke være tørst.

En implikasjon er at Jonas selv tror at juicen kan slukke tørsten.

Det er viktig å understreke at Jonas sin spådom at juicen vil slukke tørsten, kan være feil, men likevel være en meningsfull handling.

Filosofer beskriver disse konseptene med ordene middel og mål. Økonomer beskriver konseptene med å si at folk bruker varer og tjenester til å tilfredsstille sine preferanser.

3. Preferanser er subjektive

Vi sier at preferanser er subjektive fordi de er knyttet til spesifikke personer. En analog her er fakta og mening. Jonas kan foretrekke vaniljeis samtidig som Hanne foretrekker sjokoladeis. Det gir ikke mening å si at for Jonas inneholder isen 300 kalorier samtidig som den inneholder 280 for Hanne.

Antall kalorier er objektiv fakta. Fakta om den ytre verden er ikke forskjellig fra person til person.

Når folk utfører målrettede handlinger er de motivert av ønsker som ikke nødvendigvis er identiske med andre folk sine ønsker. For å forstå handel må du forstå at preferanser er subjektive.

2. Preferanser er en ordning. Ikke en oppmåling med tall

Preferanser avslører kun en ordning av mål. Når Hanne foretrekker sjokoladeis over vaniljeis vet vi kun at hun foretrekker sjokoladeis. Vi vet ikke hvor mye hun foretrekker sjokoladeis.

Noen forsøker å si at for Hanne har sjokoladeis 34 utils og vaniljeis 5 utils. Men dette er absurd. Fordi det er umulig å måle hvor mye Hanne foretrekker sjokoladeis.

I seriøs litteratur er dette kun en snarvei for å si at Hanne fortrekker sjokoladeis over vaniljeis.

1. Personers preferanser kan ikke summeres

Åpenbart fra .2.