Roofs

Det er svært sannsynlig at statlig inngripen i markedsøkonomien vil føre til utilsiktede konsekvenser der kuren er verre enn sykdommen.

Priskontroll er en statlig inngripen der det tvinges igjennom priser som er forskjellig fra markedspriser.

Pristak

Et pristak er et pristak staten setter for en vare eller tjeneste. En selger som prissetter over taket blir en kriminell.

Intensjonen er å holde viktige varer tilgjengelig for fattige. For eksempel kan staten finne på å sette en maks leiepris for studenthybler på for eksempel 3000 NOK/måned.

For at pristaket skal ha effekt må det settes under markedspris.

Øyeblikkelig underskudd

Den mest skadelige effekten av pristak er øyeblikkelig underskudd av hybler. Det vil si at det er flere hybler etterspurt enn det fins antall hybler som selgere vil leie ut til denne prisen. Sagt mer presist blir kvantitet etterspurt større enn kvantitet tilbudt.

Grafen under viser de velkjente etterspørsel og tilbudskurvene med et pristak på 650 USD.

Hybelknapphet

De økonomiske lovene om tilbud og etterspørsel forteller oss at lavere pris fører til flere enheter etterspurt og færre enheter tilbudt. Gitt at alt annet holder seg likt.

De som er snarest i å skaffe seg en hybel vil oppleve en lavere pris. De resterende 3000 studentene vil oppdage at det ikke fins flere hybler ledige på markedet.

Underskudd er ganske alvorlig fordi det gjør varen fullstendig utilgjengelig uansett hvor mye penger du har.

En annen variant av denne effekten er at pristak forhindrer rasjonering ved en plutselig økning i etterspørsel.

For eksempel kan staten etter en naturkatastrofe finne på å sette et pristak på bensin. Ved pristak vil bileiere fylle opp tanken før de flykter. De resterende vil oppdage at bensinstasjoner er tomme for bensin. Hvis markedsprisene hadde fått reagere på etterspørselen ville prisen gått opp og folk hadde kjøpt mindre bensin. Da fyller de på kun nok til å komme seg ut av byen og til neste bensinstasjon.

Markedspriser har den viktige funksjonen at de rasjonerer samfunnets ressurser i normaltider og i krisetider.

Langsiktig underskudd

I tillegg til kortsiktig underskudd vil pristak også føre til lavere tilbud i det lange løp.

Entreprenører og investorer vil reagere på de nye realitetene og forflytte sin innsats og ressurser til andre produksjonslinjer som ikke berøres av priskontroll.

Huseiere vil holde gutterommet ledig til sønnen kommer på besøk istedenfor å leie det ut.

Rasjonering i fravær av pris

Når det er større etterspørsel enn tilbud må hybelutleiere rasjonere på andre vis.

For eksempel kan utleiere bli mer kresen i hvem de velger å leie ut til. De kan insistere på å se flere måneder av din lønnslipp, gjøre bakgrunnssjekk på deg, og kreve attester fra dine tidligere leieforhold. De kan også foretrekke leietakere som vanker i de samme sosiale sirklene eller kommer fra den samme etniske gruppa.

I et slikt miljø vil etniske minoriteter og nye innvandrere oppleve en stor ulempe. Spesielt vil innvandrere hvis de ikke kan språket finne det svært vanskelig å finne et sted å bo.

Disse utfallene er det motsatte av hva de fleste forkjempere for pristak ønsker.

Tap i kvalitet

Pristak reduserer kvaliteten i varen eller tjenesten som blir regulert.

Når pristak tvinger selgere til å motta færre kroner per enhet solgt vil de ha færre insentiver til å gjøre varen eller tjenesten ønskelig.

Normalt må selgere behandle sine kunder pent fordi ellers vil kunder kjøpe fra noen andre og selger risikerer konkurs.

Men under et pristakregime er det et svakere konkurransepress fordi selgere vet at det fins en lang kø av folk som står klar til å kjøpe.

Essensen er at pristak forårsaker en margin der selgere kan redusere kvalitet uten at det skader inntektene.

Hybelutleiere vil være tregere i å bytte lyspærer, la maling sprekke og generelt la bygningen forfalle raskere.

Daglige ledere

Argumentene presentert i denne teksten kan anvendes på alle markeder.

Det blir en oppgave til leseren å tenke seg til effektene av et pristak på lønna til daglige ledere.