Økonomi er studiet av byttehandel. Den røde tråden er knapphet. Knapphet betyr at det fins en endelig mengde ressurser og at personer har uendelige ønsker.
Den universelle sannheten at ressurser er endelige reiser et problem vi kaller det økonomiske problem. Hvordan skal vi som samfunn beslutte hvilke produkter og tjenester vi skal produsere med de begrensede ressursene vi har?
Økonomiens lover skal anvendes på meningsfull oppførsel. Ikke tankeløs oppførsel. Det må være minst en intelligens som har bevisste mål og som utfører konkrete steg for å nå sine mål. Tankeløs oppførsel er f.eks. en stein som ruller ned en bakke eller hjertet som pumper blod.
Menneskelig handel er meningsfull oppførsel. Det er en åpenbar sannhet at mennesker handler. Enhver tilbakevising av påstanden er en demonstrasjon av det som forsøkes tilbakevises. Enhver innsigelse kan kategoriseres som en handling.
Som menneske kan du ved introspeksjon vite at du handler.
Konsepter implisert av handling
Meningsfull oppførsel innebærer at en person utfører handlingen. Kun personer handler. Personer har preferanser. Når personer handler innebærer det at de har ønsker om hvordan verden skal utfolde seg. Vi bruker ordet preferanser for å beskrive disse ønskene.
Når vi sier Hanne drikker vann for å slukke sin tørste sier vi samtidig at hun foretrekker å ikke være tørst. En annen sannhet som følger er at Hanne selv tror at å drikke vann vil slukke tørsten. Selv om Hanne kan tro feil vil hennes tro likevel motivere meningsfull handling.
Preferanser er subjektive. Fordi preferanser er knyttet til spesifikke personer sier vi at preferanser er subjektive. Hanne foretrekker Cola men Siri foretrekker Pepsi.
Preferanser er en ordning og ikke en måling ved bruk av tall. Preferanser er knyttet til en persons byttehandler og derfor kan preferanser kun avsløre en ordning av mål. Når Hanne foretrekker Cola over Pepsi er det umulig å fastslå hvor mye hun fortrekker Cola over Pepsi.
I dagligdags tale forstår vi hva Hanne mener hvis hun sier hun virkelig foretrekker Cola over Pepsi mens Trude bare såvidt fortrekker Cola. I framtiden vil kanskje psykologer og nevrologer klare å kvantifisere grader av lykke. Likevel kan ikke ren økonomisk resonering måle hvor mye Hanne foretrekker Cola over Pepsi.
Fordi preferanser er subjektive ordninger som ikke kan måles er det meningsløst å summere forskjellige personers preferanser.
Økonomiske konsepter
Knappe ressurser som kan direkte hjelpe en person å nå sine mål kalles forbruksvarer. For eksempel en flaske vann for å slukke tørst. Ressurser som indirekte hjelper en person med å nå sine mål kalles produksjonsvarer. For eksempel et fiskenett for å fange fisk. Legg merke til at det er subjektivt om en vare er forbruksvare eller produksjonsvare. For eksempel kan et fiskenett brukes av en kjempe til å klø seg på ryggen.
Produksjonsvarer som er direkte gaver fra naturen kaller vi naturressurser eller landområde.
Kapitalvarer er produksjonsvarer produsert av personer.
Inntekt er definert som den øvre grense for hva en person eller en gruppe personer kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen.
Sparing er å forbruke mindre enn inntekt. Investering er en utgift for å øke framtidig inntekt.
Avskrivning er kostnad på verdifall av produksjonsvarer.
Folk verdsetter varer enhet for enhet. Marginalnytte er den verdien en ytterligere enhet varen har for en person.
Alternativkostnad er den subjektive verdien plassert på det nestbeste alternativet for alle valg som taes.
Alle valg en person tar gjøres fordi nytten er større enn kostnaden. En person sine handlinger er basert på forventninger om framtida.
Markedsøkonomien
Markedet består av alle personer og byttehandlene mellom dem. Et marked er typisk en blandingsøkonomi bestående av privat og offentlig sektor. Privat sektor produserer for det meste for profitt.
To personer som frivillig handler med hverandre forventer å bytte til seg noe som har større verdi enn det de bytter bort. Ellers hadde ikke handelen funnet sted. Begge forventer å profittere på handelen. Dette kan vi kalle psykisk profitt til forskjell fra pengeprofitt.
Hvordan er det mulig at begge kan tjene på en handel? Fordi preferanser er subjektive.
I en byttehandel blir to varer byttet mot hverandre. Pris er forholdstallet mellom de to varene. Hvis jeg bytter et brød mot seks egg er prisen av et brød seks egg. Og prisen av ett egg er 1/6 brød.
Hvis det er 20 varer som alle bytter mot hverandre i et markedet vil det oppstå (20*19) / 2 = 190 priser.
Penger er et medium for byttehandel som generelt aksepteres.
Fordeler med penger:
- Fjerner behov for dobbelt sammentreff av behov
- Delbarhet
- Reduserer antall priser i et marked
- Forenkler handel
Arbitrasje er å utnytte prisforskjeller på varer i samme marked.
Penger muliggjør arbeidsinndeling og spesialisering som betyr at personer spesialiserer seg i å produsere et snevert produkt og blir skikkelig god på akkurat det.
Stordriftsfordeler betyr at en dobling av ingredienser i en produksjonsprosess mer enn dobler vareproduksjonen.
Komparativt fortrinn betyr at to personer kan tjene på å handle med hverandre selv om den ene personen er mer produktiv enn den andre personen på alle områder. For eksempel en tannlege som ansetter sekretær så han kan bruke all sin tid på tannbehandling.
En entreprenør organiserer en produksjonsprosess. Inntekter er penger som kunder betaler for produktet. Utgifter er kostnader forbundet med produksjonsprosessen. Inntekt minus utgift gir enten pengeprofitt eller pengetap.
Marginalproduktivitet er den økte inntekten som resulterer fra å ansette en ekstra arbeider.
Markeder med høy profitt tiltrekker seg entreprenører mens markeder med negativ profitt frastøter.
Tilbud og etterspørsel
Etterspørsel er relasjonen mellom hypotetiske markedspriser og antallet enheter forbrukere vil kjøpe til hver hypotetisk pris. Alt annet likt vil lavere pris øke antall kjøp av varen. Tilbud er det samme bare omvendt. Elastisitet sier noe om hvordan markedet vil reagere på prisendringer. Toalettpapir er veldig lite elastisk. Folk kommer til å kjøpe toalettpapir nesten uansett pris.
Hensikten med konseptene tilbud og etterspørsel er å organisere tankegangen for å forstå hvordan endringer vil påvirke priser.
Et overskudd betyr at produsenter prøve å selge mer enheter enn det forbrukere vil kjøpe. Mangel betyr at forbrukere vil kjøpe flere enheter enn det produsenter vil selge. Likevekt skjer der etterspørselkurven og tilbudskurven krysser.
Substitutter er varer som tilfredsstiller samme mål. For eksempel Cola og Pepsi. Reduksjon i etterspørsel for en vare vil tendere til å redusere etterspørsel for substituttene. Komplementærvarer er varer som går hånd i hånd. Hvis etterspørsel for en vare går ned vil etterspørsel for komplementærvaren tendere til å øke.
Rente, kreditt og gjeld
Rente er prisen for å låne penger. Rente har med tid å gjøre. Utlånere må bli kompensert med rente for å gi slipp på sine penger nå i bytte mot et løfte at pengene blir betalt tilbake i fremtiden. På den andre side betaler en låner rente for å få tilgang til penger nå istedenfor å spare til fremtiden. Det er også en risiko for at utlåner aldri får tilbake sine penger. Det kalles mislighold.
En positiv rente går hånd i hånd med tidspreferanse som er ønsket om å nyte produkter og tjenester nå istedenfor senere.
Renta forteller oss markedsprisen på krona i dag sammenlignet med en framtidig krone. Renta er en slags vekslingskurs på valuta for 2016 krona og 2017 krona.
Jo høyere renta er jo mer nåtidsorientert vil bedrifter tendere til å være. Lange produksjonsprosesser vil være mindre lønnsomme. Jo lavere renta er jo mer framtidsorientert vil bedrifter tendere til å være. Da kan entreprenører sette igang lange produksjonsprosesser.
Når befolkningen sparer mer vil renta gå ned.
Når en bedrift ønsker å låne penger kan de utstede en obligasjon. En obligasjon er en standardisert kontrakt der kjøper låner ut penger til bedriften. Den som kjøper obligasjonen låner ut penger.
Sikrede lån betyr at ved mislighold skal utlåner få eierskap til sikringen. Misligholder du huslånet får utlåner huset ditt.
Produktiv gjeld er når en entreprenør tar opp et lån for å utvide bedriften.
Aksjebørs
Aksjebørs er et marked for handel av aksjer. Aksjer er biter av eierskap til bedrifter. En aksjepris er prisen på den siste handelen av en aksje. Hensikten med en aksjebørs er for bedrifter til å skaffe kapital ved å bli børsnotert eller utstede ytterligere aksjer.
En investor kjøper en aksje med et langsiktig perspektiv og et håp om at prisen vil øke og at bedriften betaler årlig utbytte. En spekulant kjøper en aksje med et kortsiktig perspektiv og et håp om at aksjen skal øke i pris i nær framtid for så og selge. En spekulant kan også låne og selge aksjer hvis han tror aksjen skal falle i pris.
Spekulanter reduserer volatilitet og øker likviditeten til aksjer.