- Sammendrag -

Rørledninger som ligger på bunnen, og utsettes for en strømpåvirkning gir en utgraving som primært er en funksjon av strømhastighet og rørdiameter. Sediment- og bølgekarakteristikker kommer kun inn som sekundære parametre. Forutsetningen for begynnende utgraving er selvfølgelig at strømfeltet rundt røret er slik i forhold til det eksisterende bunnsediment at bevegelse av sedimentkornene initieres. Større hastighet gir generelt noe høyere relativ utgraving, mens større rørdiameter gir noe lavere relativ utgraving. Utgravingsdybde i strøm ligger for typiske tilfeller i området mellom rørradius og rørdiameter (D/2 - D). Bølger gir mindre utgraving - i størrelsesorden ca halvparten av det som forventes i strøm. (mindre enn D/2).

Lokalerosjon rundt en pel som står på sjøbunnen initieres ved økende strømhastighet rundt pelen, ved trykkgradienter, og ved særlig ved virveldannelser rundt pelen. Utgravingen kan starte som klar-vanns erosjon, hvor utgravingen skjer uten tilførsel av materiale. Økende strømhastighet gir erosjon med sedimenttransport, hvor gravingen vil utvikle seg til et dynamisk likevektsnivå for den gitte strømbelastningen. Vanndybde, pelediameter og Froudetall er sentrale parametre for gravedybden. Bølger gir naturlig nok et utgravingsmønster som blir ytterligere komplisert. Gravedybden blir en funksjon av bølgeparametre, vanndybde, pelediameter, pelens Reynolds tall, sedimentenes korndiameter og tetthet, sedimenttall, sedimentenes friksjonsvinkel, og Keulegan Carpenter tallet. Videre må det tas hensyn til avstand til nærliggende peler. For enkeltpeler kan typiske gravedybder gå opp til det dobbelte av pelediameteren. Bølger alene gir mindre utgraving enn bølger og strøm. I pelegrupper vil pelene innvirke på hverandre og på utgravingen når avstanden mellom pelene blir mindre enn 9 x pelediameteren.