Før vi kan analysere en markedsøkonomi med milliarder av mennesker, bør vi starte med én person. Og forstå hva som får han til å tikke.
Les også: 5 aksiomer om menneskelig handling
Robinson Crusoe er en kjent novelle av Daniel Defoe. Den omhandler en person som er strandet på en øde øy. Moderne lesere identifiserer kanskje mer med Tom Hank's karakter i Cast Away (2000).
Alene på en øde øy
Crusoe innser raskt han ikke liker hvordan situasjonen utfolder seg. Han er tørst og sulten. Han ser ikke noe naturlig sted å oppholde seg i tilfelle uvær. Crusoe bestemmer seg for å handle, for å endre utfoldelsen av sin tilstand.
Crusoe gjør en evaluering. Han klatrer til toppen av en bakke for å få overblikk over øya. Han observerer mange kokosnøtttrær og noen få strømmer med rennende vann. Det er flere steiner av ulik størrelse. Crusoe's hjerne begynner å surre når han vurderer hva han skal gjøre.
Disse spesielle tingene nevnt ovenfor er relevante for Crusoe fordi de er knappe ressurser. Gravitasjon og oksygen er verdifullt men de er ikke knappe ressurser.
Crusoe behøver ikke å være økonomisk med disse ubegrensede ressursene.
Ting som kan hjelpe en person å nå sine mål kalles økonomiske varer. Et objekt blir en vare når en person innlemmer objektet i sin plan.
Spesielle planter på øya kan ha helbredende effekter. Hvis Crusoe ikke er klar over dette, oppnår ikke plantene status som økonomiske varer.
Forbruksvarer vs produksjonsvarer
Forbruksvarer kan direkte hjelpe en person med å nå sine mål. For eksempel rennende vann kan direkte slukke tørsten. Kokosnøtter kan direkte slukke sult.
Produksjonsmidler(produksjonsvarer) kan ikke direkte hjelpe Crusoe å nå sine mål. Men de kan brukes indirekte til å få tak i forbruksvarer. For eksempel et fiskenett.
Det viktigste produksjonsmiddelet er Crusoe's arbeidskraft.
Produksjonsmidler som fins direkte i naturen kalles land eller natur ressurser.
Produksjonsmidler laget av folk kalles kapitalvarer/produksjonssvarer. For eksempel en fiskestang.
Inntekt, sparing og investering
Inntekt er flyten av varer og tjenester som du har potensiale til å få tak i på et gitt tidsintervall.
Sparing skjer når du forbruker mindre enn inntekt.
Investering er anskaffelse av produksjonsvarer for å øke framtidig inntekt.
Crusoe bestemmer seg for å klatre i trær og samle kokosnøtter. Han klarer å samle en kokosnøtt per time. Dette gjør han 10 timer hver dag. Altså er hans inntekt 10 kokosnøtter per dag. Han spiser 10 kokosnøtter hver dag for å overleve.
Crusoe innser at hvis han blir syk og ikke kan jobbe kan han dø. Det fins en løsning.
Crusoe kan spare og investere, for å øke hans velstand. Crusoe fortsetter å jobbe 10 timer hver dag men han sparer 20% av sin inntekt hver dag.
Etter å ha spart og levd under evne i 25 dager har han spart 50 kokosnøtter. Etter sparingen øker han sitt konsum til 10 kokosnøtter hver dag.
Crusoe bestemmer seg for å investere sitt overskudd. Han tar to dager fri fra kokosnøtt innsamlingen og lager en lang kjepp med krok. Crusoe har nå produsert en kapitalvare. Neste dag tar han med kjeppen ut og bruker den til å slå ned kokosnøtter fra bakken.
På en time klarer han å slå ned 5 kokosnøtter!
Crusoe har økt sin produktivitet og dermed også sin inntekt. Nå trenger han kun å jobbe 2 timer hver dag for å overleve. Nå han han bruke tid på å produsere andre kapitalvarer som fiskenett og spyd.
Slik fortsetter det i en evig sirkel med inntekt, sparing og investering. Slik skapes velstand.
Les også: Du vet ikke hvem som oppfant penger
Marginal nytte
Folk verdsetter varer per enhet. Den første kokosnøtten har stor verdi for Crusoe fordi den kan mette magen. Den neste har litt mindre verdi. Den tredje mindre enn den andre.
Marginal nytte er den subjektive nytten av en ytterligere enhet av en vare.
Hva bør Crusoe gjøre med seg selv?
Crusoe bør handle slik at hans høyeste preferanser blir tilfredsstilt. Men når Crusoe gjør et valg kan han ikke kun evaluere nytten. Han må også evaluere kostnaden. Kostnaden med å gjøre et valg er det nest beste målet som ikke nås. På engelsk brukes uttrykket opportunity cost.
Nå har du en bedre forståelse av en en-manns økonomi. Din neste oppgave er å ikke gå glipp av gjensidig gevinst.