To folk som frivillig handler med hverandre forventer å tjene på handelen. Hvordan er dette mulig? Noen kritikere av kapitalisme hevder at hvis en person tjener på en handel må noen andre tape på det.
Men dette er feil. Husk at preferanser er subjektive.
Tina kommer på skolen med en appelsin i matpakka. Og Hanne kommer på skolen med et eple. Det ville ikke vært merkelig om Tina fortrekker et eple over en appelsin og at Hanne foretrekker en appelsin over et eple.
Les også: Økonomi forklart uten bruk av vanskelig ord
Hvis Tina og Hanne skulle bli klar over deres respektive preferanser kunne de begge to blitt lykkeligere ved å handle med hverandre!
Noen ganger gjør folk feil i sine spådommer om hva som vil gjøre dem lykkelig. For eksempel kan Tina få vondt i magen av eplet og angre på handelen.
Et viktig poeng her er at på handelstidspunktet forventer Tina og Hanne og oppnå gevinst.
Så lenge en handel er frivillig og ikke er basert på svindel og lureri kan folk oppnå flere av sine mål.
Direkte byttehandel (barter)
For å forstå handel med penger må du først forstå direkte byttehandel. Dette er handel i fravær av penger.
Les også: Du vet ikke hvem som oppfant penger
I en direkte byttehandel har begge parter direkte bruk for tingen de bytter til seg. I historien om Tina og Hanne gjorde de en direkte byttehandel fordi begge ville ha den andres frukt.
Selv om en direkte byttehandel innbærer produksjonsvarer sier vi likevel at det er en direkte byttehandel.
Indirekte byttehandel
Vi forlater direkte-byttehandel når folk bytter til seg ting som de ikke planlegger å bruke direkte. Det som skjer her er at folk planlegger å bytte tingen vekk til noen andre.
Dette er faktisk det som skjer i enhver handel som innebærer penger.
Priser
I en handel blir enheter av en vare (eller tjeneste) byttet mot enheter av en annen vare. Prisen er forholdet mellom enhetene. For eksempel hvis prisen av en DVD er 100 NOK betyr det at kjøper må bytte 100 enheter av NOK og selger må bytte en enhet av DVD-en.
I fravær av penger forsvinner kategoriseringen av hvem som er selger og kjøper.
For eksempel: når bonden Arne gir 1 KG poteter i bytte mot 100 tomatfrø er han samtidig kjøper av tomatfrø og selger av potet. Vi kan si at prisen av 1 KG potet er 100 tomatfrø og at prisen av 1 tomatfrø er 10g potet.
Hvis det fins 20 varer som alle bytter mot hverandre
må folke holde styr på (20*19)/2 = 190 forskjellige priser.
Det fantastiske med en pengeøkonomi er at vi kun trenger å holde styr på 20 forskjellige priser.
Begrensninger i direkte byttehandel
To ting begrenser direkte byttehandel:
- Dobbelt sammentreff av behov
- Delbarhet
To personer som har en t-skjorte og en kniv må samtidig finne hverandre og begge må ønske den andre tingen.
Dating-markedet er et direktehandel marked. Det fins ingen kjærlighetspenger. Du har kanskje selv opplevd hvor vanskelig det er å finne noen du vil ha, som samtidig vil ha deg.
Den andre begrensende tingen er delbarhet. Selv om du har funnet en person du kan bytte med som samtidig vil bytte med deg, er det ikke sikkert handel skjer. For eksempel du har ei ku du vil bytte mot en kniv. Men du kan ikke dele opp kua! Selv om dobbelt sammentreff av behov har oppstått er ei ku vært mer enn en kniv. Kanskje 20 kniver er en akseptabel pris for deg.
Fordelene med indirekte byttehandel
Disse to begrensningene kan løses i en indirekte byttehandel. I en indirekte byttehandel vil minst en av partene bytte til seg noe han ikke har planlagt å bruke direkte. Men han planlegger å bytte den bort til noen andre i framtiden.
For eksempel kan du spørre knivselgeren hva han bytter mot en kniv. Hvis kan svarer 24 egg kan du så oppsøke eggselgeren og bytte til deg egg fra han. Og deretter gå tilbake og bytte eggene mot kniven.
Fordelene med penger
Penger er et generelt akseptert medium for byttehandel.
Med penger trenger du ikke å løpe byen rundt og bytte til deg varer som du så bytter mot varen du egentlig ville ha. I tillegg trenger ikke hver handler og holde styr på ekstremt mange priser.
Hvem oppfant penger?
Ingen. Penger er en teknologi som har oppstått spontant på markedet. I dag tenker alle at penger er papirlapper utstedt av staten. Slik har det ikke alltid vært.
Historisk har mye forskjellig vært brukt som penger:
- sjøskjell
- stein
- salt
- tobakk
- sølv
- gull
- sigaretter
Gratulerer! Du er en av få som tar deg tida til å lese helt til bunnen. Et behagelig sprang videre nå er å lese Kapitalisme forklart på norsk.