Pengeprofitt er positivt for en markedsøkonomi. Fordi det motsatte av pengeprofitt er pengetap. De som er for pengetap mangler en grunnleggende forståelse av hvordan markeder fungerer.
Sannheten er at både profitt og tap er positivt.
Les også: Tilbud og etterspørsel
Mange naive observatører av markedsøkonomien avfeier bunnlinja som en tilfeldig sosial konstruksjon. De kan si ting som:
Hvorfor skal en bedrift som produserer Paracetamol stoppe produksjonen når profitt er maksimert?
Mange overflødige gadgets eller luksusvarer blir produsert fordi de er profitable å produsere. Naive observatører kan finne på å si ting som:
Produksjon for folket, ikke for profitt.
Disse kritikerene forstår ikke den nytten som profitt og tap gir i en markedsøkonomi. Uansett hvilket sosialt system som er på plass lever vi i en verden der ressursene er knappe. Det fins rett og slett ikke nok ressurser til å produsere alle varer og tjenester som folk vil ha.
På grunn av knapphet, vil enhver økonomisk avgjørelse være en balansering (tradeoffs).
Når knappe ressurser allokeres til økt Paracetamol produksjon vil det nødvendigvis være færre ressurser til å produsere alt annet.
Det er ikke nok å spørre:
Ville verden vært bedre med mer Paracetamol?
Det relevante spørsmålet er:
Ville verden vært bedre med mer Paracetamol og mindre av de varer og tjenester som må ofres for å produsere mer Paracetamol?
Noen definisjoner
Entreprenøren er en person som ansetter arbeidere og kjøper varer for å kunne produsere varer og tjenester.
Inntekt er penger som kunder betaler til entreprenøren for hans produkter og tjenester.
Utgift er penger som entreprenøren må betale til arbeidere, husleie, strømleie, skatter og avgifter, forsikring og maskiner osv.
Pengeprofitt (overskudd) oppstår hvis inntekter er høyere enn utgifter.
Pengetap (underskudd) oppstår hvis utgifter er høyere enn inntekter.
Entreprenører er ikke nødvendigvis kun motivert av pengetap og profitt.
Vanligvis når folk snakker om en suksessfull bedrift menes det at bedriften er profitabel.
Hvis en bedrift går med underskudd år etter år er bedriften antakeligvis en hobby eller en veldedighet istedet for en faktisk bedrift.
Slike organiseringer kaller vi ideelle organisasjoner. På engelsk har du kanskje hørt om nonprofit organizations? Det er samme greia.
Profitt og tap veileder entreprenører i en markedsøkonomi.
For eksempel hvis folk blir mer bekymret for å ha rette tenner, vil etterspørselen for tannregulering øke. Dette vil lede flere studenter inn i odontologi studiet.
Som i alle tilfeller bør slike økonomiske spådommer tolkes til å være tendenser som kun gjelder hvis alt annet er uendret.
Selv om tannlegers profitt skulle øke kan det samtidig komme ut en Hollywood-film som skildrer tannlegeyrket som en skitten og utakknemlig jobb.
Markedspriser er signaler
Entreprenører reagerer ikke på individuelle priser. De reagerer på forskjellen på individuelle priser. Entreprenører estimerer den totale utgiften på alle ingrediensene i en produksjonsprosess.
Deretter prøver de å gjette hvor mye inntekt han vil få ved å selge produktet til kunder.
Entreprenører prøver gjette om deres forretningsplan vil gi profitt eller tap. I gjetningen inngår nåværende og framtidige markedspriser.
Generelt så vil aktiviteter med høy profitt tiltrekke seg flere entreprenører. Aktiviteter med tap vil frastøte entreprenører.
I en markedsøkonomi med fri konkurranse vil vi se en tendens til at profitt og tap skrelles ned mot null over tid. Fordi entreprenører tilpasser seg.
Når flere entreprenører flokker inn i en profitabel aktivitet vil prisen på ingrediensene i produksjonsprosessen gå opp. Den økte produksjonen vil føre til fall i produktprisen.
Det motsatte skjer i en aktivitet plaget av tap. Nye entreprenører skyr unna. Entreprenører som allerede produserer må si opp folk og redusere produksjonen for å unngå konkurs. Etterspørselen etter produksjonsprosessens ingredienser går ned. Og dermed også prisen.
Det reduserte tilbudet vil føre til høyere priser for kundene.
Den sosiale funksjonen til profitt og tap
Det økonomiske problem er hvordan et samfunn skal allokere sine knappe ressurser til å produsere varer og tjenester. I virkeligheten er det ikke samfunnet men individuelle personer som fatter beslutninger om skjebnen til ressurser.
I en fri markedsøkonomi står privat eiendomsrett sterkt og de fleste adlyder eierskapsreglene. I denne konteksten oppstår markedspriser når folk frivillig handler med hverandre.
De resulterende prisene gir entreprenører signaler slik at de kan kalkulere forventet profitt og tap i forskjellige aktiviteter.
Det er interaksjonen mellom vareeiere som bestemmer hvilke varer og tjenester som blir produsert. Hvis folk slutter å kjøpe Apple sine iPhones vil Apple stoppe iPhone-produksjonen.
De egentlige sjefene under kapitalisme er forbrukere. Ved å kjøpe eller og ikke kjøpe produkter og tjenester bestemmer forbrukere hva som skal bli produsert.
Når en bedrift går konkurs betyr det at forbrukerene ikke lenger er villig til å bruke sine penger på produktet.
Kunden har alltid rett.
Løst sagt kan vi si at profitt og tap kommuniserer forbrukeres ønsker til ressurseiere og entreprenører om hva de skal produsere.
I denne forstand er profitt og tap en sosial funksjon som koordinerer samfunnets ressurser slik at de anvendes der de gir mest verdi for forbrukere.
I fravær av profitt og tap signaler, er det umulig for en entreprenør og vite om ressursene brukes på en økonomisk måte. Dette er grunnen til at sosialistiske systemer fullstendig bommer på hva som bør produseres og til slutt faller sammen.
Nyanserte synspunkt
Apple har tjent ganske mye penger over lang tid. Med en profittmargin på 40% vil kanskje noen argumentere for at markedsøkonomien ikke fungerer som den skal.
I dette tilfellet tror jeg den langvarige enorme pengeprofitten skyldes kopirettlover som blokkerer fri konkurranse. Hvis noen prøver å produsere en telefon som ligner på en iPhone blir de saksøkt.
Det er en separat debatt om kopirettlover er en god idé.
Vi bør uansett ta inn over oss at folk bytter sine penger frivillig mot en iPhone fordi de opplever telefonen som ekstremt verdifull.
Sosialister mener at arbeidere utnyttes fordi profitten går rett i lomma på kapitalister når den egentlig bør gå til arbeidere. Det er arbeidere som faktisk har produsert varen mens kapitalister har bidratt med ingenting.
En åpenbar innvending er at i fravær av profitt vil entreprenører avstå å organisere produksjonsprosesser. Hvorfor skulle de det? Hvis aktiviteten er suksessfull går han i null. Hvis den ikke er suksessfull går han med tap og konkurs.
Da kan han likesågodt beholde sine penger og unngå risikoen for tap.
En annen innvending: er arbeidere forpliktet til å dekke tapet hvis aktiviteten ikke er suksessfull?
Hvis arbeidere fortjener all profitt fortjener de vel også all tap? Noen må ihvertfall dekke tapet.
Les også: Arbeidsinndeling og spesialisering