Stock graph

En aksjebørs er en markedsplass hvor det handles aksjer. Aksjer er fraksjoner av eierskap til en bedrift. Hvis du eier 50 aksjer av Nintendo og det fins totalt 1000 aksjer, da eier du 5% av Nintendo. Aksjeeiere har krav på eiendeler og inntekter til bedriften.

Les også: Profitt er positivt for en markedsøkonomi

Kjøp og salg av aksjer skjer på en børs som for eksempel New York Stock Exchange. Med ny teknologi og automatisering kan nå helt vanlige folk kjøpe aksjer over internett, uten å fysisk besøke en børs.

Når folk refererer til en konkret aksjepris mener de vanligvis den siste prisen som aksjen ble solgt for.

Hvorfor utstede aksjer?

En entreprenør som har fullt eierskap til sin bedrift kan hente inn kapital ved å bli børsnotert (IPO). Ved en børsnotering opprettes det et visst antall aksjer som selges til utenforstående.

Les også: Entreprenørskap og konkurranse

En eksisterende bedrift kan også skaffe kapital ved å opprette nye aksjer (aksjeemisjon) og selge disse.

Det fins diverse lover, reguleringer og skatteårsaker som gjør det profitabelt å opprette aksjeselskap.

Effektene av aksjespekulering

For en individuell investor er aksjer en måte å oppbevare sine oppsparte midler. Istedenfor å stappe sitt overskudd i madrassen kan han kjøpe aksjer i en eller flere bedrifter.

En typisk investor håper at markedsverdien på sin investering skal øke over tid. Enten ved årlig aksjeutbytte eller ved økt markedsverdi på aksjene.

Vi kan skille mellom investorer og spekulanter. En spekulant kjøper ikke aksjer for langsiktig gevinst men fordi han forventer at aksjen skal stige i pris i nær framtid.

En spekulant ser ikke etter solide bedrifter å investere i, men ser heller etter feilprisede aksjer som kan gi kortsiktig gevinst.

Den typiske nordmann ser på aksjeinvesteringer som en respektabel og fornuftig egenskap ved markedsøkonomien. Aksjespekulering derimot blir sett på som uetisk og skadelig. Dette er en misforståelse.

En aksjespekulant identifiserer aksjer som er feilpriset før andre oppdager problemet.

For eksempel anta at Nintendo aksjer selges for 40 USD per aksje, men Siri mistenker at prisen er for lav og at den vil stige til 45 USD til slutten av uka. Siri kjøper derfor aksjer nå for 4000 USD. Hvis Siri sin magefølelse var riktig og prisen stiger til 45 USD kan hun nå selge for 4500 USD med gevinst på 500 USD.

Mange folk ser på spekulering som ren gambling. Men det er en essensiell forskjell: når folk gambler på rødt på et ruletthjul endres ikke bevegelsen til ruletthjulet. Men når en spekulant kjøper aksjer vil det dytte prisen på aksjen opp! Fordi det oppstår økt etterspørsel med identisk tilbud.

Spekulanters forsøk i å profittere på en underpriset aksje vil dytte prisen oppover.

På den andre siden kan spekulanter mistenke at en aksje er overpriset. Da selger de og kjøper tilbake når prisen er gått ned. Selv om en spekulant ikke på forhånd eier aksjer, kan han midlertidig låne dem fra en eksisterende eier (short sale).

I dette tilfellet er effekten motsatt: prisen dyttes nedover.

Den sosiale funksjonen til aksjespekulering

Suksessfulle spekulanter identifiserer og korrigerer feilprisede aksjer. Motivasjonen er personlig pengeprofitt. Effektene av spekulering gir oss alle et sosialt gode.

For det første vil volatiliteten til aksjer reduseres som gjør det tryggere for vanlige investorer å handle. Et prisfall på 40% over natten er sjeldent fordi spekulantene allerede vil ha sniffet seg fram til dette i fortiden.

Den mest fundamentale nytten spekulering gir oss er at aksjer blir priset riktig. Det er viktig at aksjer er priset riktig fordi aksjer representerer noe ekte; de er fraksjoner av eierskap til bedrifter som kontrollerer fysisk kapital og produserer varer og tjenester for sine kunder.

En veldig verdifull bedrift bør ha en veldig høy markedspris for å sannsynliggjøre at eierskapet ender opp hos seriøse eiere som vil ta gode avgjørelser for bedriften.

Hvis Microsoft-aksjen av forskjellige årsaker skulle falle så mye at en enkel person kunne kjøpe opp hele Microsoft for 100 USD betyr det at skjebnen til hele Microsoft og millioner av Windows-brukere nå vil ligge i hendene til hvem som helst med 100 USD og “nye idéer”.

I virkeligheten er markedsverdien på Microsoft mange milliarder USD. Majoritetseierene kan gjøre feil når de setter sammen et styre, men den høye prisen vil sørge for at disse folka tar sitt ansvar veldig seriøst.

Den siste sosiale nytten spekulering har er at samfunnets begrensede ressurser sluses inn i de mer verdifulle bedriftene. Slik vil suksessfulle bedrifter få inn mer kapital ved aksjeemisjon.

Les også: Hvorfor handler folk med hverandre?